Når noen dør oppstår spørsmålet om hvilken skifteform man bør velge for å gjøre opp dødsboet etter avdøde. Bør man velge privat eller offentlig skifte og hva passer best i vårt tilfelle? Og hva er egentlig forskjellen på privat og offentlig skifte? Vi gir deg her en enkel innføring på hva som er forskjellen på disse to skifteformene, samt hvilke fordeler/ulemper det kan være greit å kjenne til.
Privat skifte
Privat skifte er den vanligste skifteformen. Det innebærer at arvingene påtar seg ansvaret med å gjennomføre skifte selv. Det er viktig å bemerke seg at ved privat skifte må en eller flere av arvingene ta fullt ansvar for den avdødes gjeld. Det er derfor viktig å skaffe seg en oversikt over avdødes formue og gjeld før man bestemmer seg.
Hvis man er i tvil om avdøde etterlot seg mye gjeld, vil vi anbefale å be tingretten om å utstede preklusivt proklama. Dette innebærer at eventuelle kreditororer må melde inn sine krav innen en bestemt frist.
Reglene for gjennomføring av privat skifte følger av arvelovens bestemmelser i kapittel 16.
Loven setter som vilkår at minst én av de myndige arvingene påtar seg ansvaret for avdødes gjeld. Erklæring fra arvingene om at man skifter privat og overtar gjelden, gis på et skjema som sendes tingretten innen 60 dager etter dødsfallet. Tingretten utsteder deretter en skifteattest til de arvingene som har påtatt seg ansvaret.
De ansvarlige for skiftet må gjøre opp boet og nedbetale resterende gjeld. Det er nettoverdien i dødsboet som er gjenstand for fordeling mellom arvingene. I hvilken rekkefølge og hvor mye hver arving har krav på, følger av arvelovens bestemmelser og det som eventuelt er bestemt i testament.
Inntil skifteoppgjøret er avsluttet, er boet i sameie mellom arvingene, og disposisjoner av betydning krever enighet. Blir ikke arvingene enige om fordeling, kan hver enkelt av dem kreve at tingen blir solgt eller så kan man prøve å løse uenigheten gjennom megling. Man kan når som helst, forutsatt at det private skifte ikke er avsluttet, også kreve offentlig skifte.
I de tilfellene det er få arvinger og man er enige om fordelingen, kan man fint gjennomføre et privat skifte selv. Men i de tilfeller det er flere enn to arvinger og som gjerne har ulike synspunkt, eller boet er stort og uoversiktlig med flere eiendommer, næringsvirksomhet og store verdier, så kan det være lurt å engasjere en advokat (privat bostyrer) til å bistå med å gjennomføre skiftet.
Fordelen med privat skifte og i de tilfellene man også engasjerer en advokat til å bistå boet, er at arvingene fortsatt har kontroll over dødsboet, man kan holde kostnadene nede ved å fordele arbeidsoppgaver mellom arvingene og advokaten, som arving blir man hele tiden inkludert i prosessen, advokaten fører regnskap over boets inntekter og gjeld, samt at advokaten vil sørge for at arvelovens bestemmelser blir overholdt slik at de som har rett på arv får det de skal.
Ønsker dere bistand med å gjennomføre et privat skifte, så har våre dyktige advokater god erfaring på området.
Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale her.
Offentlig skifte
Offentlig skifte er et alternativ til privat skifte. Det innebærer at tingretten på begjæring oppnevner en advokat (bostyrer) som tar ansvar for å forvalte dødsboets midler.
Åpning av et offentlig skifte og fremgangsmåten følger av arvelovens bestemmelser i kapittel 17.
Arvelateren kan enten selv bestemme i testament at boet skal skiftes offentlig, eller så kan enhver arving kreve det. I de tilfeller ingen påtar seg ansvaret for avdødes gjeld, eller boet ikke er krevd overtatt til privat skifte eller uskifte innen fristen på 60 dager, så skal tingretten åpne offentlig skifte forutsatt at det er dekning for skifteomkostningene i boets eiendeler. Overformynderiet eller vergen kan også kreve offentlig skifte på vegne av en umyndig arving. På visse vilkår kan avdødes kreditorer også kreve offentlig skifte, jfr. arveloven § 127.
Retten til å kreve offentlig skifte faller bort tre år etter dødsfallet. Det kan heller ikke kreves offentlig skifte når det private skiftet er avsluttet. Unntak gjelder for statsforvalteren som likevel kan kreve offentlig skifte på vegne av en arving under vergemål som ikke har mottatt den arven vedkommende hadde krav på.
Før det kan åpnes offentlig skifte, må den som begjærer dette stille sikkerhet for bobehandlingen, ofte et sted mellom 30.000 til 50.000 kroner. Man må her være oppmerksom på at de totale boomkostningene vil langt overstige dette beløpet. Utgiftene dekkes av dødsboet så lenge det finnes midler i boet.
En av ulempene med offentlig skifte, er at det kan være kostbart, arveoppgjøret tar vanligvis mye lengre tid enn ved privat skifte og man må gi fra seg kontrollen over boet.
Offentlig skifte er relativt sjelden, bare ca. 2 % av dødsboene skiftes offentlig.
Drammen, 17. november 2022
Arverettsgruppen