Det å miste sine nærmeste vil ofte være en sorgtung prosess. I tillegg til å håndtere sorgen er det mye praktisk som må gjennomføres. Dødsfall og arv fører ofte til mange spørsmål for de etterlatte og slektninger. Vi har laget en oversikt over hva man bør huske på for å forenkle prosessen etter et dødsfall. Skulle dere ha behov for juridisk bistand med arv og dødsboskifte, hjelper vi dere gjerne med å finne gode løsninger.
Dødsfallsmelding
Når noen dør, skriver legen eller sykehuset ut en dødsattest.
Som pårørende har man et ansvar for at dødsfallet blir meldt til tingretten. Det er vanligvis et begravelsesbyrå som melder dødsfallet til tingretten på vegne av de pårørende. Etter dødsfallet bør man derfor kontakte et begravelsesbyrå som også hjelper til med det praktiske rundt dødsfallet.
Når dødsfallsmeldingen er registrert blir Skatteetaten (Folkeregisteret) og NAV informert om vedkommendes dødsfall. Avdødes tilganger i Altinn sperres, det samme gjør avdødes kundeforhold i banken.
Få oversikt over avdødes formue og gjeld
Når tingretten har fått melding om dødsfallet, vil man som nærmeste pårørende motta et orienteringsbrev med praktisk informasjon. I brevet blir man bedt om å ta stilling til hvordan man ønsker å gjøre opp boet etter avdøde og hvor det settes en frist på 60 dager til å melde inn dette.
Før man bestemmer seg for hvordan man ønsker å gjøre opp dødsboet, må man skaffe seg en oversikt over hvilke verdier og gjeld den avdøde hadde. Dette gjelder både den gjenlevende ektefelle eller samboer som vurderer å overta boet uskiftet, eller arvinger som skal gjennomføre et skifte.
Vi anbefaler her å ta kontakt med tingretten for å få utstedt en formuesfullmakt. En slik formuesfullmakt vil kunne gi deg en bedre oversikt over avdødes økonomi, og den kan brukes for å få tilgang til skatteopplysninger og innestående saldo på bankkonto før skifteattest foreligger.
Hvis man er i tvil om avdøde etterlot seg mer gjeld enn verdier, bør man be tingretten om å utstede preklusivt proklama. Dette ber man om skriftlig hvor man må betale et gebyr før proklama blir utstedt. Et preklusivt proklama er en kunngjøring som blir publisert i Norsk Lysingsblad og lokale eller regionale avsier med en oppfordring til eventuelle kreditorer om å melde sine krav innen seks uker. Hvis en kreditor ikke melder kravet sitt innen fristen, faller det bort. Vær oppmerksom på at proklamaet ikke gjelder utenlandske kreditorer, pantekrav eller skatte- og avgiftskrav.
Når man dør, går gjelden inn i dødsboet. Dødsboet består av avdødes gjeld, formue, rettigheter og forpliktelser. Hvis den avdøde har mer gjeld enn formue, vil du risikere å arve gjeld. Det er frivillig om man ønsker å ta over ansvaret for gjelden. Men merk at dersom man ikke tar over gjelden, får man heller ikke ta over formuen.
Testament eller ektepakt
Det er viktig å undersøke om avdøde hadde et testament. Testamentet kan inneholde opplysninger om gjennomføring av begravelsen, om det skal oppnevnes en testamentsfullbyrder og hvem som skal arve hva.
Hvis avdøde hadde et testament eller en ektepakt hjemme, hos en advokat eller i en bankboks, må originalen leveres til tingretten. For å få tilgang til bankboksen, kan man be tingretten om fullmakt. Sammen med en ansatt i banken, kan du hente ut testamentet eller ektepakten.
Hvis testamentet til avdøde er oppbevart hos tingretten, får man automatisk varsel om dette etter at dødsfallet er registrert.
Hvis man er usikker på om avdøde hadde en ektepakt, kan man bestille en pantattest i nettbutikken til Brønnøysundregisteret på brreg.no. De sender pantattesten gratis på e-post. Ønsker man å vite innholdet i ektepakten, må man kontakte Brønnøysundregisteret for å bestille en kopi av ektepakten mot å betale et lite gebyr.
Avdødes bankkonto, aksjer, verdipapirer mm.
Når dødsfallsmeldingen er registrert, sperrer bankene automatisk avdødes bankkonto for uttak. Dette inkluderer nettbank, konto og kort. Hvis noen andre hadde disposisjonsrett til kontoen, mister de den. Dette omfatter også gjenlevende ektefelle. Først når det foreligger en skifteattest hvor det fremgår hvem som er arving(er) så vil avdødes kontoer bli gjort tilgjengelig igjen. Som arving må man selv gi banken kopi av skifteattesten. Kontoen er åpen for innbetalinger.
Hva skjer med avdødes lån?
Lånet må innfris så snart som mulig, normalt innen seks måneder fra dødsdato.
Lån kan beholdes i avdødes navn så lenge skiftebehandlingen pågår. Avdrag og renter må fortsatt betales som normalt. Hvis avdøde har avtalt fast betaling fra sin konto, vil trekket fortsette så lenge det er dekning på kontoen selv om denne er sperret.
Studielån fra Lånekassen er personlig og usikret. Hvis den som har studielån dør, blir hele gjelden slettet.
Regninger knyttet til begravelsesseremonien, husleie, strøm, telefon, skadeforsikring og restskatt kan betales fra avdødes konto før skifteattest foreligger. Hvis dette er ønskelig, må man selv kontakte banken. Om det er lite midler i boet, kan man søke om gravferdsstøtte via NAV.
Hva skjer med avdødes aksjer og fond?
Aksjer og fond er eiendeler på lik linje med bolig, hytte, bil og kunst. Det er ikke gitt hvem som arver verdipapirene, det bestemmes enten via domstolen eller ved privat avtale/skifte.
For å få en oversikt over hvorvidt avdøde hadde aksjer i norske aksjeselskap eller utenlandske selskap registrert på Oslo Børs, så kan man kontakte skatteetaten og få tilsendt aksjeoppgaven.
Hva skjer med avdødes pensjon?
Pensjonssystemet i Norge er bygd på tre pilarer: Staten (Folketrygden) bidrar med èn del, arbeidsgiver bidrar med èn del (tjenestepensjon) og den siste delen er penger man kanskje har spart opp selv (individuelle pensjonsordninger). Men ikke all oppspart pensjonskapital eller pensjonsrettigheter er gjenstand for arv. Det som ikke kan arves, går tilbake til fellesskapet, dette gjelder blant annet pensjon fra Folketrygden.
Dersom avdøde hadde livs- eller pensjonsforsikringer, vil arvingene bli kontaktet av forsikringsselskapet.
Dersom avdøde var yrkesaktiv, oppfordrer vi til å ta kontakt med avdødes arbeidsgiver for å undersøke om arbeidsgiveren har tegnet en gruppelivsavtale som gir rett på utbetaling ved dødsfall.
Man bør også ta kontakt med NAV for å undersøke om dødsfallet gir rett på ytelser til de etterlatte.
For å få en samlet oversikt over avdødes pensjonsavtaler kan man logge seg inn på www.norskpensjon.no
Skifte eller uskifte
Når man har fått oversikt over avdødes gjeld og formue, må man ta et valg på hvordan boet skal skiftes. Med skifte mener vi oppgjør og fordeling av et bo, i dette tilfellet dødsboet.
Det finnes flere ulike skifteformer, deriblant privat skifte, offentlig skifte, bo av liten verdi, summarisk skifte og uskifte. De mest vanlige skifteformene er privat skifte og uskifte.
Hvis avdøde etterlot seg ektefelle, har den gjenlevende ektefellen rett til å sitte i uskiftet bo jfr. arvelovens kap. 5. Mens en samboer har en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo hvor det stilles som vilkår at de har/har hatt eller venter felles barn jfr. arvelovens kap. 6.
Å velge uskifte betyr at den gjenlevende ektefelle eller samboer utsetter fordelingen og utbetalingen av arven til senere. Ved uskifte har ektefellen eller samboeren i utgangspunktet fri rådighet over både det vedkommende selv eier og det avdøde eide. Dette innebærer blant annet rett til
- Å bruke formuen uten samtykke fra barn eller andre slektninger
- Å selge eiendeler
- Å gi bort gaver (unntatt gaver hvor verdien står i misforhold til formuen)
Den som sitter i uskiftet bo kan likevel ikke bruke formuen på en uforsvarlig måte, slik at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det.
Hvorvidt man bør velge uskifte eller ikke, beror ofte på en konkret vurdering der den gjenlevende ektefellen/samboeren bør ha tenkt igjennom sine fordeler og ulemper ved å sitte i uskifte. Ofte kan det dukke opp vanskelige problemstillinger det ikke alltid er like lett å ta stilling til selv, da kan det være lurt å rådføre seg med en advokat. Vi har et team bestående av dyktige advokater som gjerne hjelper deg med å ta stilling til hvilken skifteform som passer best i ditt tilfelle.
Vår kontaktinfo finner du her.
I de tilfeller gjenlevende ektefelle eller samboer ikke oppfyller vilkårene til å sitte i uskifte eller ikke ønsker dette, kan overta boet til privat skifte.
Privat skifte er den meste brukte formen for skifte. Dette er frivillig og innebærer at en eller flere av arvingene, eller en advokat (bostyrer) som dere engasjerer, administrerer dødsboet som består av både formue og gjeld, rettigheter og forpliktelser.
Ved privat skifte blir arvingene selv enige om fordelingen av arven i henhold til arvelovens regler og det som eventuelt er bestemt i testament. Ved privat skifte påtar også arvingene seg ansvaret for avdødes forpliktelser og gjeld.
Hvis avdøde etterlot seg ektefelle og livsarvinger, må det gjennomføres et sammensatt skifte, dvs. at det først må foretas en fordeling av ektefellenes formue etter ekteskapslovens bestemmelser jfr. § 76 flg. Det som tilfaller dødsboet, er avdødes andel av ektefelleboet + særeie/skjevdelingsmidler. Den lengstlevende ektefelle har som hovedregel rett på ¼ av arven og uansett rett til en minstearv på 4G.
Hvis avdøde etterlot seg mer gjeld enn formue og ingen av arvingene vil påta seg ansvaret for gjelden, eller man ikke blir enig om verdiene eller fordelingen i skifteoppgjøret, kan enhver arving kreve offentlig skifte. Ved offentlig skifte oppnevner tingretten en advokat (bostyrer) som skal forvalte dødsboets midler.
Du kan lese mer om offentlig skifte her.
Gjennomføring av skifte
Når man har valgt skifteform, må man fylle ut skjemaet for skifteformen og sende dette til tingretten innen 60 dager fra dødsfallet. De ulike skjemaene finner man her: https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/skjema-for-arv-og-skifte/
Tingretten vil deretter utstede en skifteattest eller en uskifteattest som er nødvendig for å kunne gjøre opp dødsboet, herunder avslutte avdødes bankkontoer, forsikringsforhold, gjennomføre salg av eiendommer mm.
Formålet med dødsboskifte er å avslutte avdødes økonomiske forhold. Avdødes eiendeler må fordeles eller gjøres om til penger. Når eiendelene er solgt/fordelt og boets utgifter er dekket (herunder avdødes gjeld), så skal nettobeløpet fordeles mellom arvingene.
Dersom avdøde etterlot seg et testament, vil testamentet angi hvem som er arvinger og hvordan fordeling av eiendeler skal skje. Hvis testamentet er oppbevart hos tingretten, vil dette fremlegges når dødsfallet blir registrert. Er man i tvil hvorvidt avdøde kan ha oppbevart et testament hjemme eller i en bankboks ol, bør man undersøke dette nærmere før man gjennomfører skifte. Finnes det ikke noe testament, er det arvelovens bestemmelser som regulerer hvordan skifte skal gjennomføres.
Ved gjennomføring av skifte må man også huske på å levere skattemelding på vegne av dødsboet som da er et eget skattesubjekt. Hovedregelen er at man er skattepliktig for inntekter frem til dødsfallstidspunktet. Etter dødsfallstidspunktet vil skatt på avdødes inntekter og formue fastsettes enten på gjenlevende ektefelle (som sitter i uskifte), arvinger (enearving) eller dødsboet. Var avdøde næringsdrivende og leverte skattemelding for næringsdrivende skal også dødsboet levere skattemelding for næringsdrivende så lenge boet ikke er opphørt. Når dødsboet er besluttet opphørt, må dødsboet levere en egen skattemelding for forhåndsfastsetting.
Drammen, 17. november 2022
Arverettsgruppen