Når den nærmeste faller fra, kan det oppstå spørsmål om hvordan gravferden skal ordnes. Her vil vi gi en orientering over reglene som gjelder i forbindelse med gravferden. Det gis også informasjon om hva som kan bestemmes om begravelsen.
Begravelsen – frister
Gravplassloven (lov om gravplasser, kremasjon og gravferd) har grunnleggende bestemmelser om at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion og livssyn. Gravlegging skal skje senest 10 virkedager etter dødsfallet, eller senest 6 måneder etter kremering.
Hvem som sørger for gravferden
Retten til å sørge for gravferd har følgende rekkefølge: Ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken søskens barn og foreldres søsken.
Ektefelles rett til å søfte for gravferd bortfaller ved bevilling om separasjon. Samboere likestilles med ektefeller.
Dersom ingen tar hånd om gravferden, så plikter kommunen å besørge den.
Den som tar hånd om gravferden, får rett til å bestemme nærmere innhold i gravferden og ta stilling til de ulike valg som oppstår, be om gravlegging, be om kremasjon, velge gravstøtte o.l. Den som besørger gravferden, får også som utgangspunkt ansvaret for pleie av gravstedet.
Hva kan bestemmes om gravferden i levende live
Avdøde kan i en viss grad gi føringer for gravferden i et testamente eller en erklæring. Har personen fylt 18 år kan det i en skriftlig erklæring utpekes en person som skal sørge for gravferden. Det kan også i testament gis bestemmelser om gravlegat, stell og pleie av gravstedet. Fra en person er 15 år kan det søkes om tillatelse til askespredning, og det kan også i en erklæring eller testament oppgis ønske om kremering. Det kan også i testament eller erklæring gis ønske om kremasjon, som må begjæres av den som sørger for gravferden.
Valg av gravplass
Gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller godkjent gravplass anlagt av tros – eller livssynssamfunn. Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til fri gravplass her. Det kan også søkes om at andre personer uten bopel gravlegges i kommunen.
Kremasjon
Gravlegging kreves av den som sørger for gravferden. Kremasjon kan kreves av den som sørger for avdødes gravferd.
Feste av grav og gravminner
Avtale om feste/leie av gravplass inngås med gravplassmyndigheten. Festetiden skal ikke være lengre enn 20 år, men kan fornyes.
I testament kan det settes av midler til gravlegat for feste og stell av gravplass.
Privat gravsted og spredning av aske
Det er mulig å søke statsforvalteren om tillatelse til å anlegge privat gravsted for gravlegging av askeurne. Den som har fylt 15 år kan søke om at den som skal sørge for gravferden «sprer asken med vinden». Dette kan også gjøres uten slik tillatelse når «det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning». Den nærmeste etter barn kan også søke om tillatelse.
Klageadgang
Beslutninger som gravplassmyndigheten eller statsforvalteren tar etter loven kan påklages til departementet. Det kan gjelde spørsmål om rett til gravplass, kremering, spredning av aske mv.
Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes avgjørelsen av kommunen, en avgjørelse som ikke kan påklages.
Utgifter til begravelse og gravferd
Utgifter til begravelse skal dekkes først i boet. Dette gjelder utgifter til begravelsesbyrå, kiste eller urne, gravstein med inskripsjon og gravlegat o.l. Utgifter til minnestund omfattes i utgangspunktet ikke etter loven, men det skal også legges vekt på at de pårørende skal ha en verdig avskjed med den avdøde. Det er derfor vanlig at de nærmeste blir enige om at slike utgifter skal dekkes. Siden disse utgiftene skal dekkes før alle andre utgifter og skifteomkostninger, har det vanligvis blitt akseptert at disse utgiftene dekkes fra avdødes bankkonto uten at skifteattest forlegger, forutsatt at det er midler.
Det kan i visse tilfeller søkes om behovsprøvet gravferdsbidrag fra NAV. Det gis også transportrefusjon over en viss egenandel. For dødsfall utenfor Norge gjelder særlige regler for transport. Det er også særlige regler når dødsfallet skyldes yrkesskade.