Når noen går bort, kan det oppstå en rekke rettslige spørsmål om hvordan arven skal fordeles. Den som har gått bort kalles arvelater, og arvelaterens slektninger og eventuelt ektefelle eller samboer har rett til arv etter lov. Arvelateren kan og, med visse begrensninger, gjennom testament bestemme hvem og i hvilken rekkefølge skal arve arvelateren.
Vi vil med denne artikkelen gi en innføring i arverekken og regelverket for arv etter lov og arv etter testament.
Arv etter lov
Dersom arvelateren ikke har opprettet testament før sin bortgang, vil arven fordeles etter reglene i arveloven. Loven deler arvingene inn i tre arveklasser.
Første arvegangsklasse er arvelaterens livsarvinger (avdødes barn) eller barnets livsarvinger (hvis avdødes barn er død)
Andre arvegangsklasse er arvelaterens foreldre ellers deres barn (avdødes søsken).
Tredje arvegangsklasse er arvelaterens besteforeldre eller deres barn (avdødes tanter, onkler og deres barn).
Hvis avdøde etterlater seg ektefelle eller samboer kan det ha innvirkning på hvordan arven fordeles.
Har ikke arvelateren noen arvinger og det heller ikke er opprettet et testament, går arven til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge, jf. arveloven § 3.
Barn
Dersom arvelateren etterlater seg livsarvinger har de krav på viss del av arven, dette kalles pliktdelsarv. Pliktdelsarven utgjør to tredeler av arven og skal fordeles likt på livsarvingene. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje. Grunnbeløpet er per 1. mai 2022 kr 111 477.
Har en av livsarvingene gått bort før arvelateren, skal dennes del av pliktdelsarven fordeles på livsarvingens barn.
Ifølge arveloven kan arvelateren kun råde over pliktdelsarven ved testament dersom det er særskilt hjemmel for det i lov, eller dersom livsarvingene samtykker til det. Arvelateren kan for eksempel bestemme at en av livsarvingene skal få sin pliktdelsarv i form av en bestemt eiendel, utbetalt i kontanter eller fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over arven frem til livsarvingen fyller 25 år.
Ektefeller/samboere
Hvis arvelateren etterlater seg en ektefelle, har denne rett til en firedel av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Gjenlevende ektefelle har krav på en minstearv som er fire ganger folketrygdens grunnbeløp, og denne regelen om minstearv går foran pliktdelsarven.
Ektefellens arverett vil begrenses eller utvides avhengig av hvilke andre arvinger arvelateren har. Dersom det har blitt begjært separasjon eller fremsatt stevning om skilsmisse før arvelaterens død, har ikke ektefellen rett til arv.
Dersom arvelateren etterlater seg en samboer og de har felles barn, har samboeren rett til en arv på fire ganger grunnbeløpet.
Etterlater arvelateren seg en liten formue, medfører det at ektefelle/samboers arverett kan gå foran alle arveklassene.
Både ektefellens og samboerens arverett kan begrenses ved testament, dersom ektefellen/samboeren har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død.
Arv etter testament
En arvelater kan i testament bestemme hvem som skal arve han eller henne, det følger likevel visse begrensninger etter loven.
For at et testament skal stå seg som gyldig, må arvelateren ved opprettelse av testamentet følge visse formkrav. Det kan derfor være lurt å benytte advokat ved opprettelse av testament.
Som utgangspunkt må den som ønsker å opprette et testament være fylt 18 år. Testamentet skal være skriftlig og testator (arvelateren) må selv signere testamentet. Testamentet må også signeres av to vitner, vitnene skal vite at det er et testament og testator må være til stede når de signerer. Det er ikke lengre et krav at begge vitnene er til stede samtidig ved signering.