Spørsmål rundt arv og det å sitte i uskifte er noe mange lurer på. Først kan vi jo spørre oss: «Hva betyr det egentlig å sitte i uskifte?»
«Å skifte» betyr helt enkelt «å dele». Når man foretar et skifte etter en arvelaters død, så deler man altså ut verdiene i boet. «Uskifte» forstås da som «ikke-deling», og innebærer at arveoppgjøret ikke foretas før den lengstlevende ektefelle er død.
Her kommer noen viktige utgangspunkter, men det anbefales å oppsøke en advokat for en personlig vurdering av din sak og som kan belyse de mange unntakene som befinner seg på rettsområdet.
Retten til uskifte
Som utgangspunkt har ektefeller som har felles barn og som har formuesordningen felleseie, en ubetinget rett til å sitte i uskifte. Det forekommer sjeldent problemer i disse tilfellene, siden det er naturlig at barna ikke arver før begge foreldrene er døde. Lengstlevende ektefelle kan dermed disponere over felles bolig, bil og hytte selv om det var den avdøde ektefelle som brakte verdiene inn i ekteskapet.
Lengstlevende ektefelle kan når som helst gjennomføre skifte eller et delvis skifte etter reglene i arveloven § 24. Da må alle arvingene få en like stor del av sin arv eller så må arvingene som ikke mottar sin del, samtykke til at det er i orden.
Samboere kan også ha rett til uskifte. Vilkårene er at samboer har, har hatt eller venter barn med arvelateren. Samboer har rett til å sitte i uskifte med felles bolig og innbo, bil og hytte med innbo som tjente til felles bruk for samboerne.
Sitte i uskifte overfor særkullsbarn
Et viktig unntak fra retten til å sitte i uskifte overfor avdødes arvinger, er om avdøde har særkullsbarn (barn som den avdøde har med noen andre enn ektefellen). Særkullsbarn har rett til å få arven etter sin avdøde forelder umiddelbart. Om lengstlevende ektefelle ønsker å sitte i uskifte med arvelaters særkullsbarn, så må disse gi samtykke til dette.
Begrensninger og bortfall av retten til uskifte
Retten til å sitte i uskifte kan begrenses i testament. Dette gjelder overfor både lengstlevende ektefelle og samboer. Vilkåret er at ektefelle/samboer må ha fått kunnskap om testamentet før arvelaters død, med mindre det var umulig å varsle ektefellen/samboeren om testamentet.
Videre så faller retten til å sitte i uskifte bort når lengstlevende ektefelle gifter seg på ny eller har hatt samboer i minst 2 år, eller har, har hatt eller venter barn med den nye samboeren. En arving kan da kreve skifte.
En konkret vurdering
Om det lønner seg å sitte i uskifte er en konkret vurdering. Man må være oppmerksom på at alt det lengstlevende blir eier av (med unntak av særeie), mens vedkommende sitter i uskiftebo, går inn i uskifteformuen. Videre så går alt det lengstlevende eier inn i uskifteboet ved dennes død. Skjevdelingsretten faller altså bort ved uskifte. For mange lengstlevende ektefeller vil det lønne seg å skifte umiddelbart etter arvelaters død.